Hva er den såkalte "idealkroppen"?
Hva er en idealkropp? Finnes det egentlig en idealkropp? Mener jeg det finnes en idealkropp? Her forleden fikk jeg disse spørsmålene, basert på at jeg pleier å si det ikke er noe galt i å ha en idealkropp, men at det ikke er noe galt i å ikke ha den heller. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener med dette utsagnet og hvorfor jeg bruker ordet.
For å få det ut av verden med en gang - idealkroppen er i mine øyne et grusomt resultat av at kropp blir trend. Jeg vil derfor understreke at du skylder ingen å se ut på en bestemt måte. Du trenger ikke sammenligne deg med noen, forandre deg for å passe inn i et bilde, eller gjøre andre endringer som av en eller annen grunn er pålagt av samfunnet.
Denne sjuke fikseringen på kropp og det å se ut på en bestemt måte gjør at vi får blader som dette:
Vi trenger virkelig ikke dritt som dette i hyllene, og jeg tror ikke en eneste en følte seg bra etter å ha sett denne framsiden. Heldigvis skapte det reaksjoner og ble slaktet, blant annet her og her.
Men hva mener jeg med idealkroppen og hvorfor bruker jeg begrepet?
Når jeg sier ordet "idealkropp" bruker jeg dette for å beskrive den kroppsfasongen vi higer etter her og nå.
Jeg kan skjønne at det kan virke forvirrende når jeg er så imot at vi skal ha et ideal, og likevel bruker begrepet. Jeg mener dog det ikke hjelper å ekskludere ordet fra vokabularet, men heller snu på flisa og forklare hvorfor det er problematisk at både begrepet og tanken om at kroppen har et ideal i det hele tatt eksisterer. Å heller skulle si at man for eksempel streber etter det perfekte, blir to sider av samme sak. Jeg vet helt ærlig ikke hvilket annet ord jeg skulle kunne benytte for å snakke om denne tematikken, og som fortsatt beskriver situasjonen. Kom gjerne med forslag!
Idealkropp er en beskrivelse av en samfunnsskapt norm for hvordan en kropp skal se ut. Det er svært få som har den, og den kroppen vi sammenligner oss med er ofte et resultat av store justeringer, innsnøringer, plastisk kirurgi og ikke minst - photoshop.
Mange sammenligner seg altså med noe som egentlig ikke eksisterer. For å sitere tidligere supermodell Cindy Crawford: «Even I don’t look like Cindy Crawford».
Ifølge ordboken betyr ideal følgende «fullkomment mønsterbilde, høyeste mål for det en strever mot». Det er altså noe vi strever mot å bli som, og jeg synes dette peker på hvor sjukt dette kroppsjaget faktisk er. Man kan synes hva man vil om ordbruken, men det er ikke til å komme unna at vi justerer og endrer oss for å bli såkalt «perfekte». Hva som individuelt er perfekt kan diskuteres, men det «vi» altså bruker penger på, er et samfunnsskapt bilde av hva som er den "perfekte kropp".
Det er altså ikke jeg som har hverken skapt ordet idealkropp, eller idealkroppen i seg selv.
Løft blikket
Når noen som Sofie Elise legger ut bilder av seg selv og påpeker sine feil, ser også hun mot et slags kroppslig ideal. Ved å peke på disse feilene, reproduserer hun disse usikkerhetene, og gir disse videre til sine følgere. Også har vi det gående.
Jeg oppfordrer derfor alle til å løfte blikket litt og se dette på samfunnsnivå. På individnivå er det lett at vi ser etter feil på oss selv, fremfor å se på bakgrunnen for hvorfor vi tenker som vi gjør. Som jeg har sagt før - det er mange som tjener gode penger på at vi står i speilet og ser etter feil med kroppene våre, og som gjør det de kan for at vi skal fortsette å strebe etter noe som egentlig er uoppnåelig. Og jeg sier uoppnåelig fordi det finnes et produkt for alle deler av kroppen, som noen prøver å tjene penger på at du tror ikke er bra nok - uavhengig av hvordan du ser ut.
Det er helt forrfedelig, men nettopp derfor mener jeg det er viktig å opplyse om disse tingene. Kunnskap gir makt, og jo mer kunnskap vi innehar - jo lettere er det å skulle yte motstand.
Kroppstrender og idealer gjennom de siste 100 årene
Det er samfunnsnormene vi forsøker å knuse her, og samfunnet har til enhver tid laget normer for hvordan vi skal se ut. Det er en grunn til at de ulike kroppstrendene får grobunn og at folk i dag vil ha store rumper. Det ville man for eksempel ikke på 90-tallet, fordi vi da hadde et annet ideal. Kropp er trend, og av og til blir det en farlig trend. Disse trendene er ofte preget av økonomi, eller ting det er vanskelig å få tilgang på. Feks er det i nedgangstider attraktivt å være rundere, fordi det betyr at du har råd til mat, som igjen betyr velstand.
Du og jeg er en del av samfunnet, og kan endre på dette, men for å endre det må vi også ha en forståelse av hva vi kjemper mot. Kroppspress er et strukturelt samfunnsproblem.
Under her har jeg lagt ved noen bilder som viser hvor mye kroppen har forandret seg de siste 100 årene. Hvis du ser på de enorme forandringene fra feks 1950 til 1960, ser du også hvor fort det kan snu. Dette mener jeg beviser at aktørene som trekker i trådene gjør dette bevisst for at man aldri skal føle seg gode nok, og med det kjøpe produkter som skal hjelpe deg på veien. Og disse produktene er som regel bare tull.
Så: Dagens idealkropp kan man på mange måter si tilhører Kim Kardashian. Det er altså hun som i mange tilfeller setter trenden for hvordan vi "skal" se ut, på lik linje som Evelyn Nesbitt og Camille Clifford på begynnelsen av 1900-tallet. Disse ble de første supermodellen vi kjenner til i dag. Nesbitt og Clifford var inspirert av en tegneseriefigur kalt «The Gibson Girl», som var en høy, slank figur med smal midje.
På 1920-tallet gjorde feminismen sitt inntog, og fordi de maskuline verdiene ble ansett som de gjeldende, ble også kroppsfasongen deretter. Man skulle altså være formløs, og i mangel på et bedre ord, ha en såkalt «guttefasong». Dette ser vi også på motebildet fra den tiden, hvor klærne var formløse og rette.
Dette er i stor kontrast til hvordan kroppen så ut bare 10 år tidligere.
Går vi videre til 30-, 40-, og 50-tallet, ser vi en enorm forandring i kroppen, hvor man var tilbake til timeglassfasongen. Timeglasset er spesielt markant på 1950-tallet. Man skulle gjerne også være mer formfull, som et svar på etterkrigstiden. Å ha en slik fasong ble med det et tegn på at man hadde penger og råd til mat. Klærne fra den tiden understreker også timeglasset.
På 60-tallet gjorde feminismen et nytt framsteg og man skulle igjen ha denne rette fasongen. Twiggy ble selve symbolet på 60-tallets kroppsideal.
Herifra ser vi at det har gått en vei, og at de neste kroppsidealene er relativt like. Kroppen blir slankere og slankere, og med ulike grader av estetisk sunnhet. Jeg sier estetisk, fordi vi vet at sunnhet ikke trenger å ha noe med hvordan kroppen ser ut.
Utviklingen fra 2010 viser at kroppen skal være smal, men ha store pupper, stor rumpe og store lepper.
Jeg håper dette var noe oppklarende for hvorfor jeg bruker ord som "idealkroppen". Videre - nettopp for å ikke eksludere de som faktisk har denne kroppen, som også er mennesker som kjenner på komplekser, men som kanskje føler de faller utenom kroppspositivismen, er jeg nøye med å si at det er ikke noe galt med å ha denne type kropp heller. Inkludering er viktig, og kroppspress rammer desverre alle, uavhengig av kroppsfasong.
Kort og greit burde det være uproblematisk å ha en kropp i det hele tatt, uavhengig av hvordan den ser ut. Det er jo det som er målet med kroppspositivisme, men for å komme dit mener jeg som nevnt vi må inneha kunnskap om hvorfor vi har blitt lurt til å tro at ting skal være som de er i dag.
Når jeg sier samfunnet er det viktig å huske på at du og jeg er også en del av dette, og at mange bekker små, gjør en stor å, hvilket betyr at jo flere vi er som gjør opprør, jo større sjanse er det til å kunne utgjøre en faktisk forskjell.
Heia oss!
