Kroppspositivistisk Julekalender, luke 5: Idealkroppen
Før jeg begynner dagens post: Jeg mener ikke det er noe galt i å ha idealkroppen, altså den kroppen som blender oss 24-7 i media, og som liksom har blitt malen for hvordan vi skal se ut. Den må man gjerne ha, men jeg prøver bare å få frem at det er ikke feil å ikke ha den heller. Idealkroppen er med i den smeltedigelen av kropper som skaper mangfold, men det er den konstante tanken på å oppnå den jeg mener er usunt.
Egentlig liker jeg ikke å kalle det idealkropp, for jeg synes det er et tullebegrep som er med å understreker kroppshierarkiet, men de fleste skjønner hva slags kroppstype jeg mener. Det er altså den kroppen som portretteres mest i media, og som folk flest måler seg etter. Kroppstypene har forandret seg drastisk siden 1900-tallet frem til i dag, og det interessante er at det i all hovedsak er kvinnekroppen som får gjennomgå disse forandringene.
Jeg pleier å si at vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem, og der idealet er Photoshop, og jeg tenker at vi må slutte å fremstille en viss kroppsfasong og et bestemt utseende som veien til lykke og selvrealisering. For det første er det misvisende og er en kommersiell illusjon som etter hvert har blitt en millionindustri, men det rammer også alt for mange enkeltindivider ved følelsen av å aldri være god nok. Hvor enn du snur deg blir du hele tiden minnet om alt man ikke er eller har, og du kan lese om oppdrettslaks og samtidig få opp bilder av nakne damer som reklamerer for hårfjerningskrem eller slankepiller. Idealkroppen blender oss hele tiden, og det dukker stadig opp nye løsninger for hvordan du skal oppnå den, og hvilke krav som stilles for å ha den. Et eksempel fra i fjor var at man ikke skulle være bredere enn et stående a4-ark, og da ryker de fleste av oss på en smell.
Vil man virkelig leve i en verden, der verdien din måles utfra om du forsvinner bak et ark eller ikke…? Det håper jeg ikke.
Det finnes mange statistikker og undersøkelser som viser at den seksualiserte, photoshoppede og høyst urealistiske kroppen vi presenteres for daglig i media, har en stor innflytelse på hvordan vi ser på oss selv og andre, og på den dårlige samvittigheten og det dårlige selvbildet mange sliter med nå i dag.
Tenk så mange bransjer som hadde gått konkurs dersom alle i morgen våknet opp og var fornøyde med seg selv! Det er selvsagt et vanskelig mål, men ingenting er umulig, annet enn å bite seg selv i ryggen, og det er det også sikkert noen som får til.
For å nå dette målet, tror jeg det er viktig å begynne med seg selv. Vær kritisk til slike sannheter som at du er tynn nok hvis du forsvinner bak et ark, og mål heller din egen verdi etter andre ting, som for eksempel å følge Kardemommeloven. Jeg tror man kommer langt lengre her i verden ved å være snill, enn å konstant bekymre seg for utseende.
