Ut på (jogge)tur - litt sur
Jeg vil snakke litt om treningstøy og det å trene når du er tjukk, for det er neimen ikke hverken motiverende eller nødvendigvis så innmari gøy.
Jeg har nemlig kjøpt med treningsantrekk, og det var en selsom affære.
Kroppspositivisme handler om å ha en psykisk god helse direkte knyttet til eget selvbilde, og handler om å være glad i seg selv, og med det yte en større respekt til de rundt deg for hvordan de ser ut.
Kroppspositivisme handler ikke om å ignorere den fysiske helsen, men å ivareta den psykiske helsen, noe jeg synes det er for lite fokus, i forhold til eget selvbilde, osv.
For min del skjer det veldig mye spennende om dagen, men det gjør også at hodet ikke alltid er på plass, så for å unngå at jeg krasjlander helt og går inn i et sort hull hvor jeg ikke får gjort noen ting, bestemte jeg meg her forleden å ta opp igjen en gammel «hobby», nemlig – jogging!
Da jeg var syk løp jeg mye for å bli tynn, men slik er det heldigvis ikke nå lenger. Jeg bryr meg ikke noe om hvor lenge jeg har løpt eller hvor langt jeg løper, men synes bare det er deilig å koble av med litt god musikk, og ikke trenge å ta hensyn til noen, eller snakke med noen. Jeg løper altså fordi den gjør den psykiske helsen min godt. Det skal også sies at det er langt mer pesing og rask gange, enn faktisk jogging. Jeg skal ikke skryte på meg for mye her.
Jeg vil også legge til at jeg varmet opp med en milkshake før jeg la ut på tur, hvilket jeg kjente kanskje ikke var så innmari lurt, og avsluttet kvelden med pizzasnurrer, for å veie opp. Omnom!
Nå har jeg ikke løpt på så lenge jeg kan huske, og fant faktisk ikke igjen joggeskoene mine eller noe, så da måtte jeg ut å handle, da...
Med godt mot reiste jeg altså innover til sentrum,på jakt ertter sånne kule tights som alle på Instagram har, men det å finne treningstøy i store størrelser viste seg å være omtrent like lettvint som å vinne i pantelotteriet til Røde Kors.
Og ja – jeg vet at det finnes, men hvorfor skal jeg måtte gå i spesialforretninger, lete opp spesielle kolleksjoner eller måtte bestille på nett, bare fordi jeg er tjukk? Det meste av treningstøyet jeg fant gikk kun opp til str.44 eller L. En gjennomsnittlig kvinnekropp er en størrelse 44, og dette er den største størrelsen hos mange av merkene, og da er vi igjen inne på at vi bokstavlig talt setter ganske smale krav for kvinnekroppen.
(Jeg vil jo også legge til at sports-BH er et mareritt, når du både er tjukk og har store pupper. Det er greit at de skal støtte og holde på plass, men at det skal være vondt, trangt og ugehagelig, kan jeg aldri tenke meg er intensjonen.)
Det er fryktelig synd, men ikke minst er det også ekstremt lite motiverende å ikke finne kult treningstøy i sin egen størrelse til en ok pris.
En annen ting er at jeg er ekstremt glad i farger, og for min del er det faktisk ganske motiverende å ha treningstøy i freshe farger, men det kunne jeg se langt etter.
Til slutt fant jeg noe jeg fikk presset puddingen inn i - i verdens sprekeste farge: svart!
Nå er det ikke sånn at man MÅ ha spesielt treningstøy for å skulle trene, men come on - jeg har ingen planer om å svette ned leopardbuksene mine, altså...!
Derfor:
Jeg synes de store kjedene, og da inklusivt H&M, bør gjøre noen endringer, for: å være tjukk og trene i offentligheten, krever mot. Vi i et samfunn som shamer feite folk når de ikke trener, og som shamer feite folk når de trener, noe vi så sist da body builder Diana Andrews la ut et bilde på sosiale medier av en kvinne som løp på en tredemølle, og gjorde narr av henne på grunn av «love handlesene» hennes. Det er IKKE greit, og sånne folk er mye av grunnen til at jeg ikke nærmer meg et treningssenter, eller synes det er spesielt kult å valse rundt i en fellesgarderobe.
Å i tillegg skulle trene i klær du ikke liker, som ikke passer, eller gjør at du føler deg verre enn du i utgangspunktet gjør/gjorde, øker jo heller ikke akkurat motivasjonen.
Det blir en ond sirkel, og noen mp skjerpe seg. Og med noen mener jeg de som produserer disse klærne.
Til dere som nå tenker at dere må begynne å trene, siden jeg av alle har begynt å jogge. Nei - dere gjør det hvis dere har lyst eller orker. Jeg gjør det for psyken, og ikke for å slanke meg. Jeg liker kroppen min, og selv om det har masse positive bivirkninger å røre seg, som feks å orke å gå opp trapper, er den psykiske helsen min den jeg velger å prioritere.
Dessuten; Jeg hadde en gang en lege (veldig kjekk for øvrig) som sa til meg at det ikke var så farlig hva man gjorde av fysiske utskeielser, så lenge pulsen økte og man ble litt svett i panna, så jeg tolker det dithen at en effektiv runde onanering gjør samme nytte.
You are welcome.
