Kampen mot kroppspress - nok en kroppstrend?
Det siste året har jeg sett flere og flere som kaster seg på kroppsbølgen. Stadig flere bruker ordet kroppspositivisme (YASS!), og flere setter i gang lignende prosjekter som #365kroppsmyter, blogger og IG-kontoer. Jeg elsker at vi er flere som tar kampen, men noe skremmer meg likevel; er kampen mot kroppspress bare nok en kroppstrend?
De siste årene har det florert av bloggere, kjendiser og store kjeder som vil være med i kampen mot kroppspresset. Det er fantastisk, for kampen mot dårlig selvbilde og spiseforstyrrelse må tas, og den skal vinnes. Men i likhet med å ha vært hipster siden før det var noe som het hipster, har jeg også kjempet mot kroppspress, siden før jeg var bevisst på at det var noe som het kroppspress. Det finnes skolestiler fra jeg var 16 som omhandler retten til å elske seg selv, og det finnes avisinnlegg, dikt, fortellinger, tegninger og post it-lapper som omhandler temaet.
Jeg var en av, om ikke den første, som tok ordet «kroppspositivisme» i bruk, og har jobbet aktivt i flere år for å få dette som en del av det norske vokabularet – og jeg synes vi er på god vei.
Men viktigst av alt – jeg vet godt at jeg ikke er alene. Vi er mange som kjemper denne kampen, og vi er mange som jobber hardt. Fra forfattere, til lærere, fra leger til foreldre. Vi finnes overalt, og vi gjør en viktig kamp.
Derfor er det ganske kjipt når en av de største bloggerne i landet skriver at hun var alene i kampen, og har fått masse medieoppmerksomhet på at noen «endelig» gjør noe. Det er kanskje umodent og litt sutrete av meg, men jeg må jo innrømme at det føles litt forgjeves å ha holdt på med dette siden jeg var 16 år, og i tillegg kjenner så mange, fantastiske mennesker som har jobbet med dette siden før blogging ble en greie, og at media biter på, og hyller vedkommende som en som våger, når andre tier.
I tillegg har jeg stått i samme rom og holdt foredrag som denne bloggeren, og jeg applauderte henne og gratulerte henne da hun vant hedersprisen – en pris hun så absolutt har fortjent, for hun gjør en fantastisk jobb - men alene – det er hun ikke. Og det vet hun godt, der vi sammen hørte flere foredrag om samme emnet og heiet frem andre bloggere og skribenter som har jobbet mot kroppspresset i flere år.
Jeg føler meg rett og slett litt sveket.
Andre tilfeller er folk som bruker kroppspositivisme som en form for fettaktivisme, for å fremheve en kropp fremfor en annen, eller at alle kropper er akseptable inntil en viss vekt. Kroppspositivisme handler om å ha en psykisk god helse direkte knyttet til eget selvbilde, og handler om å akseptere at vi alle er ulike. Kort sagt handler det om å vise aksept ovenfor egen og andres kropp.
Det er viktig å nevne at ikke jeg heller gjør alt riktig her i verden, og det er ikke snakk om at jeg tror jeg er mye bedre enn alle andre, men jeg tror det er vitkig å tenke seg om og å lese seg opp, og en god sjekkliste er Sunn Fornuft-plakaten jeg har postet lengre ned.
Jeg har blitt som en overbeskyttende hønemor ovenfor min kjepphest og «baby» her i livet – kroppspositivismen, og min bekymring er om det å bekjempe kroppspress bare er en ny kroppstrend, som noen hiver seg på i håp om litt spalteplass - for av og til er det sånn det kan virke. Det virker som om det er viktigere å få frem enkeltindividet, fremfor saken, og da mener jeg man er på villspor. Målet for oss alle er tross alt at vi vil hjelpe andre, og kropp er et følsomt emne hvor mottagerne kan være mennesker som virkelig leter etter et svar, og trenger hjelp. Da synes jeg ikke kan man være bastant og mene man har svaret, men heller videreformidle hvor man kan få hjelp, kildehenvise når du kommer med en påstand, osv.
Bruk gjerne deg selv som eksempel, det gjør jo jeg også, og det er jo din egen historie du kjenner best og ekspert på, men å ta monopol på dårlig selvbilde, og ikke minst, kampen mot kroppspresset, er ikke greit. Dette er en altfor viktig kamp, som påvirker altfor mange, til at man bare kan henge seg med på den fordi det er kult.
Mitt hovedproblem er først gi fremst at "alle" sitter på hver sin tue, og ikke krediterer noen andre. Jeg er generelt for dårlig selv, så jeg skal ikke sitte her på min høye hest og kritisere alle andre på akkurat det punktet. Mine største idoler innen dette er uten tvil Militant Baker. Av norske har Nastaran Marie vært en kjempeinspirasjon i mange år, selv når hun føler seg nede er hun fortsatt åpen, og inspirerende. Ingeborg Senneset er også en dame med enormt mye kunnskap, samt at kroppsforsker Sanna Saroma er en dame man bør lese seg opp på. For ikke å snakke om den fantastiske jobben Press har gjort, med blant annet årets Gullbarbie.
Til deg som ønsker å skrive om kroppspress, holde foredrag og generelt jobbe mot kroppspresset – sett deg inn i «Sunn Fornuft». Dette er en fin plakat, som flere bloggere nå har signert, og som du også kan bli en del av. Ikke hiv deg på bølgen fordi alle andre gjør det, men ha et genuint engasjement i saken og et ønske om å hjelpe!
Disse retningslinjene er utarbeidet av Kvinneguiden.no, United Influencers og psykiater Finn Skårderud i Villa Sult i samarbeid med Bonnier Media og Aller Media. Målet å bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft når det kommer til kroppsbilde og idealer.
1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.
2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.
3. Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.
4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.
5. Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.
6. Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.
7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.
8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.
9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.
10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer: 116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no
